Meny
Bilderettigheter: iStock | @Ekely
«Viktig melding fra skatteetaten», «Hei Mamma. Mobilen min er ødelagt. Kan du overføre penger?», «HASTER: Kontoen din er sperret» – Har du også fått slike eposter og SMS-er? Du er ikke alene. Tall fra Storbritannia viser at Akademikere er blitt en mer attraktiv målgruppe for svindlere.
Økonomisk svindel er et økende problem som rammer mange nordmenn hvert år. I tredje kvartal 2023, ble ni av ti nordmenn utsatt for svindelforsøk, viser Telenors undersøkelse.
Svindlerne blir stadig mer sofistikerte, og det er viktig å være oppmerksom på de ulike metodene de bruker for å beskytte seg selv og sine nærmeste. I denne artikkelen vil vi se nærmere på de vanligste svindelmetodene, hvem som står bak, hvem som er målgruppen, og hvordan man kan beskytte seg mot svindel.
Er du kunde i Handelsbanken og blitt utsatt for svindel?
Svindelmetodene er mange og varierte, men noen av de mest vanlige inkluderer:
Phishing: Svindlere sender falske e-poster eller SMS som ser ut til å komme fra legitime kilder som banker eller offentlige etater. Målet er å få mottakeren til å oppgi sensitive opplysninger som passord eller BankID.
Telefonphishing: Svindlere ringer og utgir seg for å være fra banken, politiet eller andre autoriteter for å lure til seg personlig informasjon.
Falske nettbutikker: Svindlere oppretter falske nettbutikker som ser ekte ut, men som kun er laget for å stjele betalingsinformasjon.
“Hei mamma/hei pappa”-svindel: Svindlere sender meldinger som utgir seg for å være fra barn eller andre familiemedlemmer i nød, og ber om penger eller sensitive opplysninger.
Investeringssvindel: Svindlere tilbyr falske investeringsmuligheter som lover høy avkastning, men som i realiteten er svindel.
Med den raske utviklingen av kunstig intelligens (AI, også kalt KI) har svindlere fått nye verktøy til å utføre sine ulovligheter. Britiske Fintech Times skriver at 42 prosent av svindelforsøk rettet mot finansielle institusjoner, bruker AI. AI-teknologi gjør det mulig for svindlere å automatisere og forbedre sine metoder på flere måter:
Deepfake-teknologi: AI kan brukes til å lage svært overbevisende videoer og lydopptak som etterligner ekte mennesker. Dette kan være kjente personer eller autoriteter, eller til og med noen du kjenner. Slik kan ofre lures til å tro at man kommuniserer med en ekte person, noe som øker sannsynligheten for at man gir fra seg sensitiv informasjon eller penger.
Chatbot-er og automatiserte samtaler: Ved hjelp av AI-drevne chatbot-er kan svindlere gjennomføre mange svindelforsøk samtidig. Disse chatbot-ene kan simulere menneskelige samtaler og tilpasse seg svarene fra ofrene, noe som gjør svindelen mer troverdig.
Personlig tilpassede phishing-angrep: AI kan analysere store mengder data for å skreddersy phishing-angrep som er spesifikt rettet mot enkeltpersoner. Dette gjør det vanskeligere å oppdage svindelen, da meldingene kan virke svært relevante og troverdige.
Automatisert opprettelse av falske nettbutikker: AI kan brukes til å raskt opprette og administrere falske nettbutikker som ser svært troverdige ut. Det kan være fort gjort å oppgi betalingsinformasjon her i god tro eller betale for varer som ikke eksisterer.
Bilde: Skribenten opplevde selv svindelforsøk under arbeidet med denne artikkelen.
Svindlere kan være både enkeltpersoner og organiserte kriminelle grupper. De som driver med svindel er ofte yngre menn som i tidlig alder har startet med kriminalitet og blitt en del av kriminelle miljø, skriver Økokrim i sin rapport fra 2023. Utbyttet fra svindelen brukes ofte til å finansiere annen kriminell aktivitet.
Tradisjonelt sett har svindlere rettet seg mot ulike målgrupper avhengig av svindelmetoden, og da gjerne sårbare grupper som:
I Storbritannia observeres det derimot at flere av ofrene for bedrageri er personer mellom 25 og 54 år med høy utdanning og inntekt (Økokrim 2023). Britiske ONS (Office for National Statistics) rapporterer dessuten at personer som bor i velstående områder er mer utsatt for phishing-forsøk.
Dette utfordrer dermed tanken om at det er sårbare mennesker som utsettes for svindel og svindelforsøk.
En undersøkelse utført av Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) i Samarbeid med SpareBank 1, viser at rundt 1,2 millioner nordmenn har blitt svindlet på nett. Dette tallet inkluderer ulike former for digital svindel som phishing, ID-tyveri og falske nettbutikker.
Svindlerne klarer å svindle til seg betydelige beløp hvert år; Finanstilsynet rapporterer at det samlede tapet for svindel med kontooverføringer og bruk av betalingskort økte fra 407 millioner kroner i første halvår 2023 til 522 millioner kroner i andre halvår 2023, noe som gir et samlet tap på 929 millioner kroner for hele året.
Her er noen tips for hvordan du kan beskytte deg mot svindel:
Vær kritisk til hvem som ber om denne informasjonen.
Dette gir et ekstra lag med sikkerhet.
Ikke klikk på lenker eller åpne vedlegg fra ukjente avsendere.
Svindlere kan forfalske avsenderinformasjon.
Sørg for at antivirusprogrammer og andre sikkerhetsverktøy er oppdatert.
Bilde: Sjekk avsenders e-postadresse. I tilfellet over kommer ikke eposten fra BankID.
Teknologi har for lengst blitt en del av hverdagen, for både de yngste og de eldste. Her kan man gjøre en viktig jobb med å sørge for at disse er i stand til å kjenne igjen og unngå svindelforsøk.
Nettstedet www.svindel.no er et fint verktøy som gir opplæring i hvordan håndtere svindelforsøk, med informasjon og hjelp tilpasset både barn, voksne og gamle i alle aldre.
Svindel.no oppfordrer til tre enkle grep:
Det haster ikke
Kan det være svindel?
Snakk med noen du stoler på
Kampanjen og nettstedet er et samarbeid mellom norske banker tilknyttet Finans Norge.
Sperr kort og BankID umiddelbart
Dette kan bidra til å forhindre at andre blir svindlet.
Ta skjermbilder av kommunikasjon med svindleren og annen relevant informasjon.