Født 1962 eller tidligere

Er du født i 1962 eller tidligere fastsettes alderspensjonen, sammen med alderspensjon fra folketrygden, som en prosentvis andel av lønn (pensjonsgrunnlaget) på det tidspunktet du tar ut pensjon. Normalt er ytelsen 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, forutsatt 30 års opptjeningstid. Lønn opptil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp regnes med. Ved kortere opptjeningstid, avkortes pensjonen forholdsmessig.

Pensjon blir justert etter levealder, som innebærer at den avkortes avhengig av forventet levealder for ditt årskull. Det er innført for å sikre et bærekraftig pensjonssystem og derved lavere pensjon. Pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon blir levealdersjustert.

Født tidligere enn 1959

Er du født før 1959 og ansatt i offentlig sektor, er du garantert fulle ytelser uten levealdersjustering, på grunn av et tillegg i offentlig tjenestepensjon som kompenserer for at levealdersjustering gir lavere pensjon. Er du født i perioden 1959 – 1962 vil levealdersjustering tre inn gradvis, med 10 prosentpoeng for hvert årskull, og bli 60 prosent for de som er født i 1962.

Født i 1963 eller senere

Er du født i 1963 eller senere, gjelder helt nye regler. Sikrede ytelser er da erstattet av innskudd, som bygger seg opp til en saldo, som fordeles over hele pensjonisttiden. Dette kalles påslagspensjon, og ligner  innskuddspensjon i privat sektor i oppsparingstiden. Prinsippet om at arbeidsgiver setter inn et innskudd  beregnet i forhold til lønn er det samme. Konkret er det slik at lønn opptil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp gir et pensjonsinnskudd på 5,7 prosent. Lønn mellom 7,1 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp gir ytterligere 18,1 prosent i innskudd. Det er likevel store forskjeller, bl.a. ved at påslagsmodellen er en forsikret ordning der du er sikret utvikling av samlede innskudd og senere pensjon som tilsvarer lønnsutviklingen i samfunnet, mens innskuddspensjon ikke er sikret mot tap på investeringene. Motsvarende vil ikke offentlig tjenestepensjon gi de store gevinstene, som jo er mulig for innskuddspensjon når utviklingen av investeringene er god. I motsetning til innskuddspensjon, er det også likepensjon for kvinner og menn i offentlig tjenestepensjon.

Lønnsutvikling

For de som har en lønnsutvikling som er bedre enn den alminnelige lønnsutviklingen, er det viktig å være klar over at overgang fra sluttlønnprinsippet til påslagsmodellen, kan føre til vesentlig lavere pensjon enn tidligere regler.

Etter at innskuddet har funnet sted, vil oppspart beløp justeres tilsvarende lønnsøkningen i samfunnet, slik at kjøpekraften av innskuddet opprettholdes.

Ansatte i privat sektor omfattes av lov om Obligatorisk tjenestepensjon. Det innebærer at tilnærmet alle har en eller annen form for tjenestepensjon. Privat tjenestepensjon skiller seg fra offentlig på vesentlige punkter.

Ytelsespensjon:

Inntil for få år siden hadde de fleste såkalt ytelsespensjon, som innebar et mål om at summen av folketrygdens ytelse og tjenestepensjonen skulle utgjøre en viss avtalt prosentandel av lønn. Noen slike ordninger finnes fortsatt, men de fleste er avviklet, da disse ordningene hadde egenskaper som belastet bedriftenes økonomi og innebar store svingninger i regnskapene. De fleste ytelsesordninger er derfor avviklet, og gjort om til innskuddspensjon eller hybridpensjon. De ansattes opptjente rettigheter er gjort om til såkalt fripoliser. Ytelsene i en fripolise er garanterte av pensjonstilbyderen. Svært mye kapital er i dag samlet i fripoliser.

Innskuddspensjon:

Innskuddspensjon er i dag den mest vanlige ordningen. Den kjennetegnes ved at bedriftene skyter inn et innskudd som er øremerket til din pensjonsoppbygning. Dette beløpet og den avkastningen beløpet gir, er din eiendom. I tillegg til innskuddet er det vanlig å knytte til risikodekninger, som uføre- og etterlattdekninger. Innskuddene skal minst utgjøre 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og kan utgjøre inntil 7 prosent av lønn mellom 0 og 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp i tillegg til inntil 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Pensjonen utbetales i minst 10 år og minimum til fylte 77 år.

Hybridpensjon:

Hybridpensjon er et alternativ til innskuddspensjon. Den kjennetegnes ved, og har fått navnet av, at den er som en innskuddspensjon i oppsparingstiden og som en ytelsespensjon i utbetalingstiden. Mens innskuddspensjon innebærer at du fordeler hele pensjonskapitalen i utbetalingstiden, kan hybridpensjon utbetales livsvarig, hvilket gjør den til en forsikret ordning. Innskuddssatsene er som i innskuddspensjon.

Dersom du har hatt en eller flere arbeidsgivere, vil du normalt sett ha opptjent pensjonsrettigheter fra disse, med mindre det er snakk om ansettelser av relativt kort varighet.

Oppsatt pensjonsrett

Fra ansettelser i offentlig sektor, vil man ha opptjent en såkalt oppsatt pensjonsrett. Dette oppstår ifm. at du slutter før fylte 67 år, uten at du tar ut pensjon. For å få utbetalt oppsatt pensjon, må du også ta ut pensjon fra folketrygden. Oppsatt pensjonsrett etter gamle regler (før 1.1.2020) utgjør normalt 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (lønnen) på sluttidspunktet multiplisert med forholdet mellom opptjeningstid og teoretisk oppnåelig tjenestetid beregnet fra ansettelsestidspunktet til fylte 67 år, men ikke over 40 år.

Fra ansettelser i privat sektor, vil man ha opptjent ulike rettigheter avhengig av hvilken type tjenestepensjonsordning man har vært medlem av.

1. Ytelsesordning – fripoliser
2. Innskuddspensjonsordning – pensjonskapitalbevis
3. Hybridordning – pensjonsbevis

Fripoliser:

Fripoliser fra privat sektor ligner oppsatt pensjonsrett i offentlig sektor ved at ytelsene er garanterte. Pensjonsselskapene som forvalter pensjonskapitalen må garantere ytelsen, inkludert en garantert rente som vanligvis ligger på 2-3 prosent. Med en fripolise har du altså en garantert positiv utvikling av kapitalen, som sikrer at du skal få de lovte ytelsene. Garantiene hemmer imidlertid selskapets muligheter til å oppnå best mulig avkastning på kapitalen, og derved mest mulig pensjon for pengene. Derfor kan du ikke regne med at ytelsen blir vesentlig større enn den garanterte. Fripoliser kan gjøres om til fripoliser med investeringsvalg. Da må du gi avkall på den garanterte utviklingen av pensjonskapitalen, men til gjengjeld vil du kunne forvalte pengene med henblikk på å oppnå mer pensjon.

Pensjonskapitalbevis (PKB):

Pensjonskapitalbevis utstedes når du slutter i en jobb som har innskuddspensjonsordning. Kapitalen frigis da fra de ev. rammene som gjelder for investering av kapitalen i den tiden du var ansatt, og overlates til din egen forvaltning. Du må også selv betale administrasjons- og forvaltingskostnader. Etter hvert arbeidsforhold blir det utstedt separate pensjonskapitalbevis, og mange har flere slike. Disse vil med Egen pensjonskonto bli flyttet til den tilbyder du velger, og med mindre du foretar deg noe, flyttes de til den pensjonsleverandøren som dagens arbeidsgiver benytter, forutsatt at det er innskuddspensjon i virksomheten. Dersom du ikke har arbeidsgiver med innskuddsbasert ordning, blir ikke pensjonskapitalbevisene flyttet. Du må da selv ta initiativ til å opprette en pensjonskonto hos en tilbyder og overføre pensjonskapitalbevisene dit.

Pensjonsbevis:

Pensjonsbevis utstedes når du slutter i en jobb som har hybridpensjon for sine ansatte. Det er et sparebeløp som utbetales som en del av din oppsparte pensjonsutbetaling. I motsetning til innskuddspensjon, som forvaltes individuelt og hvor kostnader trekkes fra sparingen, er hybridpensjon en kollektiv ordning der kostnadene betales på forhånd. Pensjonsbevis kan ikke flyttes til Egen pensjonskonto.

Flere faktorer påvirker hvordan du bør forvalte pensjonskapitalen. Viljen og evnen til å utsette pensjonssparingen for risiko for å oppnå høyere pensjon er avgjørende. Det er også viktig å se den samlede pensjonskapitalen under ett. Har du en større oppspart pensjonsrett som er låst i en plassering som er forsiktig, kan det gi den tryggheten som er nødvendig for at du kan satse mer på å søke avkastning av en annen del av pensjonssparingen. Det viktige er at den samlede pensjonssparingen er fordelt slik du ønsker, og det ikke nødvendigvis sammenfallende med de standardiserte profilene utviklet av pensjonstilbyderen.

Fripolise med investeringsvalg:

Har du lenge igjen til pensjonsuttak, kan det være en mulighet å gjøre om ev. fripolise til en fripolise med investeringsvalg, fordi sannsynligheten for å oppnå en årlig avkastning over på 2-3 prosent er stor, og fordi eventuelt fall i aksjemarkedet har god tid til å jevnes ut.

Blant faktorene som kan være noe å tenke på:

1. Avstand i tid til pensjonsuttak – jo lenger til pensjonsuttak, jo mer av kapitalen bør være i aksjer, fordi dette har vist seg å gi best avkastning, og følgelig mer pensjon. Har du over 10 år til pensjonsalder, bør trolig all tilgjengelig pensjonskapital være i aksjer.
2. Andre formuesverdier – Jo flere verdier du har, jo større mulighet har du til å søke utvikling av pensjonskapitalen
3. Personlig forhold til risiko – misliker du at pensjonskapitalen er utsatt for risiko, kan det føles bedre med forsiktig tilnærming og mindre av kapitalen i aksjer.

Pensjonskapital oppspart i innskuddsbaserte pensjonsordninger kan samles til forvaltning ett sted, enten det er kapital fra tidligere arbeidsforhold eller i dagens jobb. Dette gjør det enklere ta valg som påvirker hvor mye du får i pensjon.

Dersom du har pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold, men ikke er del av en innskuddspensjonsordning idag, bør du selv flytte pensjonskapitalbevisene til Egen pensjonskonto hos en pensjonsleverandør.

Forsikringer:

Det er bare pensjonskapitalen som flyttes. Forsikringselementene, som uføredekning, ektefelle- og barnedekning samt premiefritak ved uførhet, vil være igjen hos arbeidsgiver. Arbeidsgiver vil også, etter nærmere regler som ennå ikke er bestemt, dekke kostnader ved forvaltning av pensjonskapitalen hos den leverandør du velger.

Akademikerne Pluss har inngått avtale om Egen pensjonskonto med Kron. Avtalen ble inngått etter en omfattende anbudsprosess i 2020. Gjennom Kron får du de enkleste og beste løsningene til svært gunstig pris, noe som er viktig for å utvikle  pensjonskapitalen. Vi håper at pensjonssparingen din blir mer engasjerende, enklere og billigere enn før ved å bruke tilbudet vårt. Totalt sett kan det også gi deg bedre pensjon.

Gjennom avtalen med Kron har vi vektlagt bærekraft. Dette er gjort ved å ekskludere uønskede selskaper og heller inkludere de som scorer bra på bærekraft. Kron forvalter pensjonen din i tråd med FNs Bærekraftsmål – I tillegg kan du selv aktivt forsterke bærekraftsprofilen i pensjonssparingen på en enkel måte i Krons digitale løsning.

Å velge sin egen leverandør, f.eks. i Kron, bidrar til stabilitet i pensjonssparingen. Pensjonen vil da ikke lenger flyttes hver gang du bytter arbeidsgiver; ny arbeidsgiver vil bare fortsette å tilføre pensjonskontoen din pensjonsinnskudd der forrige arbeidsgiver slapp.

Avtalen med Kron gir deg en rimelig og enkel tilgang til god forvaltning av pensjonskapitalen din.

Du vil kunne besvare noen enkle spørsmål om deg selv og dine preferanser, og slik få mulighet til å følge Krons foreslåtte løsninger, eller i den grad du selv vil foreta egne valg om plassering av pensjonskapitalen.

For leger i privat praksis (næringsdrivende leger) er situasjonen spesiell. De kan ha rett til pensjon fra Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP). Legeforetakenes pensjonsordning i Storebrand er den eneste tjenestepensjonsordningen som SOP ikke samordner mot. Det betyr at pensjon oppspart gjennom Legeforetakenes pensjonsordning kommer i tillegg til pensjoner fra SOP. De som sparer gjennom denne ordningen, eller kan benytte seg av denne ordningen og oppnå fritak fra samordning i SOP, må ha pengene der og ikke flytte til tilbudet i Kron. SOPs pensjoner samordnes mot tjenestepensjon fra alle andre ordninger, også andre innskuddsordninger for næringsdrivende.